Leif Martin Kirknes

[email protected]

Det sprutregner sidelengs denne dagen i Porsgrunn. Etter flere dager med solfest på Østlandet er det duket for et nachspiel av det litt surere slaget.

Men, aldri så ille at det ikke er godt for noe. Gule gressplener får en sårt etterlengtet runde vanning.

Og slikt vær pleier dessuten å være meget gode nyheter for kraftprodusenter. Vann til magasiner og vind til møller! Dog er det er i dag ingen vindkraft-produksjon i Telemark.

Kan bli dyrt for strømmen

Porsgrunns-området er Østlandets industri-konge, i alle fall er det slik lokalpatriotene ser på det, og regionen er i stadig utvikling.

Men med voksende industri kommer også voksende behov for kraft.

For hvis ikke Grenland, med alle industriprosjektene som er i gjerde i området, snart stepper opp gamet og produserer mer kraft selv, har Statnett forespeilet vesentlig høyere kraftpriser i Sør-Norge enn våre naboland.

Ekstra ille blir det på Østlandet, ifølge Statnett. Da må nemlig mye av strømmen importeres via utenlandskabler. Slikt går på konkurransekraften, og i neste rekke potensielt arbeidsplasser, løs.

Forbundslederen og distriktsledelsen i EL og IT Forbundet har lagt ut på Tour de Porsgrunn & omegn for å ta pulsen på industrien. Geir Ove Kulseth, Espen Andersen og Bjørn Skogen. Som industri-guide har de fått med seg SV-eren Ådne Naper.

Uværet slo til den dagen Ådne Naper (t.v.) viste fram Porsgrunns & omegns industri til EL og IT-erne Espen Andersen, Geir Ove Kulseth og Bjørn Skogen.

Leif Martin Kirknes

De har et potensielt løsningsforslag i ermet.

Men populært er det ikke i alle kretser.

Vi snakker om vindkraft.

Industrivenn

Einar Håndlykken har etter en karriere i miljøbevegelsens tjeneste (Natur og Ungdom, Bellona, Zero) og et opphold i sportens tjeneste (Odd fotballklubb) nylig endt opp som daglig leder i industriklyngen Powered By Telemark.

Fra kontorlokalene på Herøya er det utsikt mot fabrikkanlegget og arbeidere i signalgult regntøy som haster hit og dit.

– Jeg har alltid vært en industrivenn, sier han.

Han fikk tenning av det noe hårete målet om å få området til å bli verdens første klimapositive industriregion. Cluet er å få til det mens man skaper nye arbeidsplasser, mener Håndlykken.

Men prosjektet har minst én usynlig fiende. Kraftbalansen er essensielt. Og den er ikke på deres side.

– Kraft er både avgjørende for eksisterende drift, og løsningene vi holder på med og er avhengig av for framtida til disse bedriftene, ser Håndlykken.

Arbeidsplasser

Strøm har blitt mangelvare i takt med elektrifisering og nye prosjekter. Siste årene er det koblet på forbruk, men ikke ny produksjon, poengterer Håndlykken.

– Det er opinionen som egentlig stopper dette. Med en gang du sier ordet vindmølle, så … det har blitt helt vilt, sier han.

Han savner en edruelig og reell diskusjon om temaet som politikerne ikke lenger tør å ta i, selv med ildtang.

Håndlykken tror industrien er nødt til å komme sterkere inn på banen. Og han tror særlig fagbevegelsen trenger å engasjere seg. Det er jobber i fare.

– Hvis vi vil ha arbeidsplassene, så må vi bygge ut kraft, fastslår han.

Det kan også handle om arbeidsplasser i EL og ITs rekker, erkjenner distriktssekretær Bjørn Skogen. Elektrikerbedriftene har i tillegg til driftige energimontører mange elektriker-oppdrag i industrien.

– Vi er helt avhengig av industrien, sier han.

Kundene prioriterer billige produkter

I Bamble, rett over fjorden fra Herøya, ligger industriområdet Rafnes. Her holder søsterbedriftene Ineos og Inovyn til.

Der jobber blant annet regionsjef Rodney Ishak, teknisk direktør Øyvind Rudberg og fabrikksjef David Verdu.

Det internasjonale eierkonsernet jobber i mer miljøvennlig retning, også med fabrikkene i Norge. Men her til lands møter fabrikkene motgang. Blant annet er nettilgangen og krafttilgangen for dårlig i dag.

– Det er et paradoks. Grenland lever godt av kraft. Men vil ikke produsere mer kraft, sier Ishak.

Strømprisen er allerede høy i området. Det gir følgeproblemer.

Hvis de skulle brukt mer strøm i produksjonen, ville de måttet øke prisen på varene. Men de tre tror ikke kunder er villige til å ta prispåslaget det fører med seg.

Kundene er ikke villig til å betale «premium-pris» for miljøets skyld. De velger heller mer forurensende konkurrenter med lavere pris, tror Ishak, Rudberg og Verdu.

Også de peker på vindkraft som mulig problemløsning. Kjernekraft har de ikke helt trua på. Hvis folk er kritiske til vindkraft i eget nærområde, hvorfor skal de da si ja til et atomkraftverk?

Elefanten i Skien

Rudberg mener det er problematisk at Google samtidig er i ferd med å bygge et datasenter som legge ekstra press på strømmen i området. Han skulle ønske datasenteret heller ble bygget i et område i Norge der det er kraftoverskudd.

Det er lettere å bygge fiberlinjer til et område der strømmen alt er på plass, enn å bygge ut kraftlinjer og -produksjon nok til å dekke inn forbruket til et gedigent datasenter i Skien, mener han.

– Det er ikke samfunnsøkonomisk riktig å plassere det datasenteret i en industrikommune som Skien, som ikke har kraftoverskudd, sier Rudberg.

Google har fått tildelt 240 MW i førsteomgang, men har søkt om totalt 860 MW. Til sammenligning skrev NRK i april i fjor at hele Herøya og dens 80 bedrifter da brukte 200MW, og at dagens og fremtidige bedrifter her har søkt om 400MW ekstra til sammen.

Håndlykken fra industriklyngen erkjenner at noen ser på den typen datasenter som trusler for tradisjonell industri, men vil ikke selv svartmale Googles datasenterprosjekt. Den amerikanske giganten har for øvrig blitt medlem i industriklyngen.

– Vi ser på datasenterindustrien som en ny type industri. De er kommer for å bli, sier han.

Ikke mye mer vann å bygge ut

Men Håndlykken legger samtidig til at Google-etableringen understreker behovet for økt kraftproduksjon, og da altså vindkraft som realistisk løsning på kort sikt. Han mener eventuell kjernekraft vil ta for lang tid å få på plass.

Det er i tråd med hva Naper mener.

– Det står og faller på vindkraft i Grenland. Kraftproduksjon tett på forbruk. Det er de harde fakta, sannheten og den tøffe virkeligheten.

Les også: SV-er Ådne Naper gir tommel opp for både vindkraft og EUs fjerde energimarkedspakke

Regionens strømprodusent og distributør Skagerak Energi bekrefter at det begynner å bli tynt med alternativer. Det er svært begrensede utviklingsmuligheter innen ny produksjon av vannkraft.

Skagerak Energi jobber ikke med noen vindkraftprosjekter som man offentlig kjenner til nå. Derimot har de et solkraftverk i drift per mai, og tre til planlagt.

Haster

Men disse solkraftverkene hadde nok ikke hjulpet stort den regntunge og hustrige dagen EL og IT-leder Geir Ove Kulseth var på guidet tour.

Han oppsummerer at alle steder han besøkte, som også inkluderte Yara, var samstemte.

– Det er ikke tvil om at det er behov for mer kraft i Grenland. Og det haster. Aller steder vi besøkte snakket om vindkraft som den eneste løsningen. Skagerak sa at de var klare for å bidra hvis samfunnet vil ha mer fornybar kraft. Det betyr sannsynligvis vindkraft. Det er ikke noe mer vann å hente, sier Kulseth.

Etter at denne artikkelen ble skrevet ble det i NRK klart at SV-leder Kirsti Bergstø nå støtter at vindkraft potensielt være med på å sikre industrien på Herøya nok kraft.

En mulighet kan være «nærvind», vindmøller nær eksisterende industri og infrastruktur, for å skåne den urørte naturen. Frps Bård Hoksrud mener i NRK at gasskraft er en bedre løsning.